En dag i Boni , Mali

I mai 2009 var jeg på tjenestereise til Mali, og var bl.a. i Boni. Intervjuet ble gjort, og har siden blitt liggende i en skuff. Nå fant jeg ut at det var på tide å finne det frem.

Boureima Dicko er landsbysjef i landsbyen Boni, som er en av landsbyene i området som kalles Seeno, øst for Douentza i Mali. Seeno er arabisk, og betyr sand. Vi er ikke langt fra den store ørkenen.

«Det integrerte prosjektet har bidratt til å bedre levevilkårene våre betydelig.» Han sier det nærmest insisterende. Jeg må ikke tro at han sier dette bare for å være høflig. Dette utviklingsprosjektet har virkelig hatt impact, og bedret livsvilkårene i området her, sier han. Det er ikke uvanlig når vi reiser rundt at vi får høre skrytetaler som framføres av den ene grunn at folk vil ha mer penger.

Rent vann
Mannen som sitter foran meg skryter så uhemmet av utviklingsarbeidet som drives av MELM at jeg må spørre mer.

«Hvorfor er arbeidet til prosjektet bra,» spør jeg. «Først og fremst fordi dere har gitt oss tilgang på rent vann,» sier landsbysjefen, før han begynner å fortelle om hvordan situasjonen var før de fikk rent vann til landsbyen. Folket måtte gå om natta, for de var så tørste at de ville ikke klare å jobbe om dagen. Ungene døde både av vannmangel og av sykdommer som vaksinene har bidratt til å ta bort. «Se så mange barn det er her rundt meg», fortsetter han. «Før var det nesten ingen barn her. Alle disse barna har overlevd på grunn av prosjektets arbeid med å sikre rent vann og vaksiner til landsbyen.» «Er alle barna dine», spør vi? «Ja, de er alle mine,» svarer han og ler, og bilde må jeg få for å vise de som har støttet dette arbeidet at det arbeidet som MELM driver er viktig for dem.

«Men det er mange organisasjoner som jobber her i området,» argumenterer jeg. «Skryter du slik til alle?» «Ja, det er mange organisasjoner, men mange snakker ikke med oss.» Så begynner han og de andre rundt meg å snakke om brønnen som noen har gravd ute i ødemarken utenfor landsbyen, den som ingen bruker og som ingen har interesse av fordi den ligger på feil sted. «Hvem er det som har gravd den,» spør jeg. Det er ingen som helt vet. «De spurte ikke oss om hva vi ville ha? MELM snakker med oss og lar oss få fortelle hva vi trenger. Derfor liker vi så godt å arbeide sammen med MELM.»

«Vann er det viktigste behovet vårt her,» fortsetter landsbysjefen. «Det er vanskelig å grave etter vann her, men MELM har gravd selv om de må grave dypt. De er modige disse folkene som våger å grave 40-60 meter etter vann.»

Kamelen drar vann opp fra brønnen.

Fødselsattester
Etter å ha snakket med landsbysjefen fortsetter vi til borgermesteren. Han er ikke inne, men to av de kontoransatte vil snakke med oss. Vi spør om prosjektet og hva det har bidratt med. De er opptatt av fødselspapirer til å registrere nyfødte. Prosjektet har gitt opplæring til fødekoner som hjelper fødende kvinner i landsbyene. Helsevesenet har ikke nok kapasitet til å ta imot alle fødende, og kvinnene er heller ikke vant til å reise til klinikken for å føde. Fra gammelt av har det vært kvinner i alle landsbyer som har hjulpet til ved fødsler. Prosjektet har, i samarbeid med lokale helseklinikker og sykehus, gitt mange av disse fødekonene elementær opplæring i hygiene og fødselshjelp, kunnskap om risikofødsler slik at de får evakuert i tide, og de har fått opplæring i å føre fødselsstatistikk. De fører i kladdebøker, og gir barnets foreldre en gjenpart. Med denne gjenparten kan myndighetene utstede fødselsattest til barnet, som er viktig senere i livet når barnet skal begynne på skolen eller trenger pass eller legitimasjon. Hver uke fikk de inn lapper til fødselsregisteret. De viste meg siste ukes ”fangst” på 4-5 lapper. Dette er et veldig viktig resultat, for det er viktig for mange enkeltpersoner.

Marked i Serena. Salg av fòr.

Borgermesteren kommer springende han også og beklager forsinkelsen. Han hadde vært opptatt. Han fortsetter med å skryte og snakker om MELM som en partner som lytter til dem, som tar dem med på råd, og som samarbeider. Jo, de liker å arbeide med MELM og de prosjektansatte som er med meg. Borgermesteren er opptatt av hva prosjektet skal arbeide med framover. Vi forklarer at vi ikke lenger skal grave store brønner, men pumpebrønner til drikkevann. Det synes han er bra, for vann er viktig. Vi skal arbeide med jordvern og miljø, snakker vi om. Det er bra, sier han.

Kornbank. Tilfeldig forbipasserende

Før vi går får vi med oss Guds velsignelse fra landsbysjefen. Måtte Gud gi dere igjen for alt dere har hjulpet oss her, sier han, og vi håper at dere vil fortsette å arbeide sammen med oss med vann og mat. Prosjektet har bidratt til å etablere kornbanker i mange landsbyer som er viktige bidrag til å sikre befolkningen tilgang til mat i krisetider.

______

Landsbysjef i Boni, Boureima Dicko, står omtalt i innstikk til Misjonstidende nr.3/2001, Opprør og moglegheiter i Mali, av Kåre Lode. Han står omtalt som en av to nøkkelpersoner til å lede et folkemøte i byen Bambara Maounde. Han står beskrevet som en som ”hadde vist stort mot tidligere under opprøret for å avgrense valdshandlingane”.

MELM står for Mission Evangélique Luthérienne au Mali, og er en fellesorganisasjon for norske og afrikanske misjonsorganisasjoner som arbeider blant fulaniene i Mali.